Forordet – i norsk språkdrakt.
Endelig er den her, Kristine Nyborgs fotobok om morskapet, Learning to Speak Bear, der jeg har fått æren av å skrive forordet!
Her er et utdrag (forordet finnes dessuten på engelsk):
«Jeg tror det er sant, at det å få barn er noe av det største et menneske kan oppleve. Et mirakel, fysisk sett. En jording, mentalt sett. En kontinuerlig utvidelse av hjertet. Men det er også noe av det mest krevende vi kan gjøre. Det hjelper å ha ønsket seg barn når man med søvnløs hjerne og oppstykket døgn skal lære seg alt dette nye helt på egen hånd – på et språk man attpåtil må snakke med hele kroppen.
Ferske foreldre får livet snudd på hodet. Særlig mor, særlig om hun har lest og hørt hvordan man gjør alt «riktig». Og om hun vil fortsette å være et arbeidende menneske også ute i verden, kan hun bli stående på hodet en god stund.
Å fullføre en tanke. Skrive et sammenhengende avsnitt. Se gjennom kamerarullen og oppdage en rød tråd. Det er arbeid som krever tid. Ro. Konsentrasjon. Før man får barn, er det lett å ta det som en selvfølge. Med familie oppstår dette rommet etter at barna har lagt seg. Med mindre man har barnehage og økonomi nok til å kunne hengi seg til arbeidet i arbeidstida. (…)»
Boka beskrives sånn av forlaget:
“Learning To Speak Bear is a book of photographs exploring the visual cues and relentless interruptions of motherhood while showing the grit that happens in caring for young children. It seeks to take the viewer through the reality that is everyday life and shed light on the challenges primary caregivers face. Having children is a biological process, becoming a mother is not. Becoming a mother means confronting buried trauma while straddling the first, second and third shifts, juggling physical and emotional needs with financial obligations and often lamenting careers due to high childcare costs and poor support. These photographs are an invitation to explore the physical work of the second shift so you can understand the mental load of the third shift. This is motherhood.”