Jeg har fått boltre meg i stoff om George Balanchine – og skrevet en artikkel om hvordan han, en sultende danser i revolusjonens Russland, ble den mektigste figuren i amerikansk ballett.
Historien om George Balanchine byr på savn og sult, revolusjon og eksil – nyskaping, kontrollbehov og tøying av hva som er fysisk mulig. Med balletten Diamonds ville han gjenskape prakten han opplevde i St. Petersburg som ung danser – der han lærte seg trinnene han siden tok med seg til USA.
Men historien om George Balanchine inneholder også mulig maktmisbruk og en rekke forhold med kvinnelige dansere, noe jeg også skriver om. Kildene er mange, og jeg har blant annet lent meg til den nye podkasten The Turning: Room of Mirrors, men også danseforskning om kvinnekroppsidealet Balanchine sies å ha skapt, blant annet fra bøker som The Evolving Feminine Ballet Body.
Det russisk-amerikanske sporet har jeg blant annet utforsket i bøkene Before, Between, and Beyond, Making Ballet American og Balanchine and the Lost Muse, PBS-dokumentaren Ballet in America: George Balanchine (part 1 and 2), som ligger på YouTube (anbefales!) og New Yorker-artikkelen «George Balanchine’s Soviet Reckoning».
Den nesten underlige effekten er at jo mer jeg leser og lærer om ham, jo mer vil jeg se av ballettene han har skapt. (Tidligere har jeg ofte syntes at Balanchines balletter er stive og altfor glitrende.)
Nå finnes i alle fall sjansen her til å se Diamonds – i forestillingen Diamanter – og så tillater jeg meg å glede meg til å se ballett han skapte til Stravinsky!
