«Børja hekter oss fast i de flyktige relasjonene, i menneskene og møtene som der og da lodder tungt i oss, men som over tid glir unna», skriver Klassekampens kritiker Karoline Henanger, i en veldig kul anmeldelse. Hun mener:
«Hovedpersonene iakttar og gransker andre når de ikke ser det. … Børja byr på små glimt fra mennesker, natur og omgivelser og gir dem en tyngde, en betydning.»
Videre, «ved å sidestille klodens kriser med det lille menneskets store følelser, minner Hele verden skal elske oss om hvordan folk og omgivelser, uten at vi tenker over det, virker og virker i oss.»
Jeg elsker også at anmelderen har gått på jakt etter «koko-novella» – og funnet den i søvnløsnovella «Slumrerne» (les starten til høyre!):
«Børjas flombelysende beskrivelser av de voksne menneskene som ligger og vrir og vender på seg under dynene sine, pirker borti det private livsgrunnlaget til folk: sjølve nattesøvnen.»
For litt pirking må vi tåle. God lesning, og god natt!