Våren 2022 var jeg fulltidsstudent for første gang på 20 år – og herregud, så morsomt det var! I tillegg til et obligatorisk metodekurs og arbeid med masteroppgaven (som jeg skal levere våren 2023) tok jeg i tillegg et kurs om “contemporary television” – fordi det var så altfor relevant (for masteroppgaven om kvinnerepresentasjon i norsk film) og fordi det var så altfor gøy.
Likevel var metodekurset – “Close textual and visual analysis” – både aller morsomst og det mest utfordrende kurset jeg noen sinne har tatt, ledet av Stephen Krüger og Timotheus Vermeulen, med pensum bestående av hermeneutikk (heavy Ricoeur, sanselige Moi), vill psykoanalyse (gåtefulle Lacan, herlige Mulvey), Foucauls perspektiver om makt og diskurs – og et herlig gjensyn med Barthes’ mytejakt.
Eksamen besto i en analyse av den kostelige britiske ølreklamen “‘Ave It” (se den!) og en scene fra Sofia Coppolas Marie Antoinette. Som jeg koste meg (og så intenst det var!)!
I TV-kurset analyserte og sammenliknet jeg Better Things (den beste serien i verden?) med knæsje Euphoria.