Norge, mitt Norge

I august ble jeg sendt på reise av Innovasjon Norge. I min lille leiebil kjørte jeg Valdresflya tre ganger på sju dager, og skrev to reisereportasjer: en fra Rondane, med islett av Jotunheimen, og en fra Gausdal, nærmere bestemt Langedrag. Nå er de på nett!

Rondane-reportasjen: Det gode liv på landet

Langedrag-reportasjen: Dyrebare opplevelser

Det gode liv på landet

Nordmenn har i århundrer dratt til seters for å oppsøke store friluftsopplevelser. I dag kan du imidlertid bytte enkle kår med komfort, mens viltkjøtt og lokale råvarer gir muligheter for eksklusive smaker.

Tekst: Maria Børja. Bilder: CH/visitnorway.com

Det lukter nybakt brød i restauranten. Klokken er åtte om morgenen, det lange buffetbordet frister med mat i alle farger. Midt på troner en stabel vaffelhjerter, økologisk havregrøt varmer seg i en stor gryte ved siden av nøtter og tørket frukt. De selvrørte syltetøyene er et kapittel for seg: eplebiter med varm kanel, frisk appelsinmarmelade, jordbær og blåbær. Så er det eggene, gravørreten, silden, skinkene og ostene: Fjelldronning, Fjellgeit, Snøhetta. Klassikerne Jarlsberg og Gudbrandsdalsost har fått følge av noen franske venner.

– Så koselig musikk, kommenterer en morgenfugl, og griper en stor tallerken. I dag er det Pat Methenys gitar hun hører, i morgen Grieg – begge spilles lavt, diskré.
Nesten like diskré, på et av de gamle bondeskatollene, ligger matpapirrullen. Vi er på Høvringen i Rondane, tusen meter over havet, og her skal vi lage matpakke til lunsj. Vår vertinne Kari er like energisk som bestemt:
– På dagen skal folk ut på tur!

Til fots, på ski eller terrengsykkel – turmulighetene i Rondane er mange. Stiene er mange, godt opptråkket og merket, med krevende så vel som flatere, enklere strekninger. Innen dagsturrekkevidde ligger Formokampen, Karihaugen og Anaripigg, Smuksjøseter og Peer Gynt-hytta. Går man hytte til hytte, er Rondvassbu, Dørålseter og noen av Rondanes ti topper på over 2000 meter innen rekkevidde. Veslesmeden, Storsmeden, Storronden, Vinjeronden, eller hva med Rondeslottet? Det er bare å pakke brødskiver i høyden – og toppe med vafler.

"Kristin stirret storøyd – aldri hadde hun tenkt seg at verden var så vid og stor. Det var skoglodne fjellvidder under henne overalt; dalen var bare som et søkk mellom de svære fjell, og sidedalene var enda mindre søkk; det var mange slike, men enda ble det lite av daler og meget av fjell. Alle vegne raget grånuter, gulflammede av lav, opp over skogteppet, og langt ut mot himmelbrynet stod blåfjell med hvite blikker av sne og blandet seg for øyet med de gråblå og hvitblanke sommerskyer."

Vi tar inn utsikten den norske nobelprisvinneren i litteratur Sigrid Undset beskrev i 1920, i første roman om Kristin Lavransdatter. Undset skrev trilogien med Høvringen i Rondane som fysisk ramme – 40 år før Rondane ble Norges første nasjonalpark. Underveis i skrivingen tilbrakte Undset flere somre på Laurgårdseter, en av de godt over tretti setrene som ble drevet da Høvringen var på sitt største og mest aktive – og i dag en av de ni setrene som tar imot besøkende her oppe.

Den øverste av dem er Brekkeseter, siden 1995 drevet av Bjørn og Kari Setsaas. De kjøpte stedet etter en sykkelferie i Nord-Italia, der de som ferskt par syklet fra refugio til refugio:
– Det satte så sterke spor å sykle mellom høye fjell, dingle med bena over høye stup, og så komme inn og bli servert god mat, forteller Bjørn. – Jeg tenkte at dette livet i fjellet – det kan vi få til i Norge.

(Utdrag)